Med fulle kirkegårder og et stadig strengere jordvern, må vi tenke nytt om behandling av avdøde. En av metodene etterlater minimalt avtrykk, og oppløser den døde kroppen kun ved bruk av varmt vann og kjemikalier.
Én side av saken er de eksterne faktorene, som allerede er nevnt. En annen er følelsen og engasjementet som setter seg i stadig flere av oss:
Vi ønsker å ta valg som bidrar til noe positivt for planeten vår. Både når vi fortsatt er her, og når vi skal ut på vår «siste reise». Noe vi også er nødt til for å ta vare på omgivelsene våre, og det som venter dem som kommer etter oss.
Det er et skifte på gang i hvordan vi nærmer oss døden.
I fjor vedtok Stortinget å gi tillatelse til å søke om testing av alternative gravferdsformer. En av de mest bærekraftige, og som blant andre fredsprisvinner Desmond Tutu valgte da han skulle begraves, er vannkremering.
Varmt vann og kjemikalier
Vannkremering, også kjent som alkalisk hydrolyse, er en relativt ny metode for å håndtere kroppen til en død person. I stedet for å brenne kroppen som ved en tradisjonell kremasjon, brukes en kombinasjon av varmt vann og kjemikalier for å oppløse kroppen. Prosessen etterlater kun beinrester. Disse kan knuses og bisettes på en gravplass, eller omdannes til f.eks. vakre minnesmykker. Vi får 20 til 30% mer beinrester igjen etter denne prosessen enn etter en vanlig flammekremering.
Fredsprisvinner Desmond Tutu valgte vannkremering som sluttbehandling etter sin egen død.
Vannkremering har blitt stadig mer populært som en alternativ metode for behandling av avdøde, og det er flere grunner til dette.
Vannkremering vs. tradisjonell kremasjon
For det første er det en mer bærekraftig metode enn tradisjonell kremasjon, som produserer store mengder karbondioksid og annen forurensning. Vannkremering gir derimot betydelig mindre karbondioksidutslipp, og de resterende mineralene og næringsstoffene kan faktisk brukes til å gjødsle planter og grøntområder.
En annen fordel med vannkremering er at den krever mindre energi enn tradisjonell kremasjon. I motsetning til tradisjonell kremasjon, som krever høy varme og mye energi, bruker vannkremering kun varmt vann og alkaliske kjemikalier for å oppløse kroppen. Dette krever mindre energi og reduserer utslippene av drivhusgasser og annen forurensning.
Vannkremering kan også være mer økonomisk enn tradisjonell kremasjon eller begravelse, da det krever mindre ressurser. I tillegg oppleves metoden av mange som en mer skånsom og respektfull måte å håndtere kroppen til en avdød person på. Der det kan ta inntil 20 år før kroppen brytes ned ved en tradisjonell begravelse, tar en vannkremering 3,5-4 timer, og beskrives av mange som et mildere alternativ for de etterlatte å vurdere.
Vannkremering er mer bærekraftig, krever mindre energi og er mer økonomisk enn tradisjonell kremasjon.
Avslutningsvis er det verdt å merke seg at til tross for vannkremasjonens mange fordeler, er det fortsatt behov for å gjøre den mer tilgjengelig og rimelig for folk flest.
Samtidig, med kombinasjonen av økende bevissthet om viktigheten av å bevare planeten vår, og vannkremering som en av de mest miljøvennlige metodene å behandle avdøde på, er dette en innovasjon som etter alle solemerker er kommet for å bli.
Les mer: Vannkremasjon
«Tre raske om vannkremering»
- Vannkremering er blant verdens mest bærekraftige metoder for behandling av avdøde.
- Proteser og implantater blir ikke ødelagt ved vannkremering, og kan dermed brukes på nytt. Amalgam forblir i sin opprinnelige form, og utgjør ingen fare for omgivelsene, fordi den sorteres ut etter prosessen.
- Flere lokale myndigheter har begynt å legge restriksjoner på bygging av nye kirkegårder på dyrka mark og oppfordrer i stedet til bruk av eksisterende kirkegårder eller alternative metoder å behandle avdøde på.