Til jord skal du bli?

Kirkegård i Trondheim med graver som skal behandles med kalk

Over halvparten av landets graver, blir ikke til jord. Dette skaper plassproblemer.
I Trondheim jobbes det nå med saken, der naturens gang får litt ekstra drahjelp, levert av EcoGrave Operations AS.



Arbeidet med kalking av konserverte graver har pågått siden starten av 2024. Innen tre år skal over 1000 graver være behandlet. Da vil graver som tidligere var omfattet av fredning, kunne brukes videre.

Det er EcoGrave Operations AS som leverer tjenestene i fellesskap med Kirkelig fellesråd i Trondheim. Arbeidet er et betydelig skritt på veien mot en fremtidsrettet og mer bærekraftig håndtering av landets gravplasser.

Her kan du lese om da Adresseavisa omtalte prosjektet (PDF)

Jordvern stoppet ny gravplass
I Trondheim er problemstillingen med graver som ikke brytes ned på normal tid, godt kjent. Kalking er nemlig allerede brukt på noen typer graver tidligere. Det er først i 2024 at dette er en del av et systematisk arbeid for å løse kommunens plassproblemer.

Behovet for en slik tilnærming oppsto da lokalpolitikerne i 2023 sa nei til å avse 90 dekar dyrket mark til å etablere ny gravplass. Behovet antas å være opp mot 300 dekar innen 50 år. Kalking ble derfor et helt avgjørende og nødvendig grep å ta.

Familiegraver i generasjoner
Allerede etter 1-2 år, vil en grav som er kalkbehandlet kunne gjenbrukes. Betydningen av dette strekker seg langt. For mange etterlatte betyr dette at familiegravsteder kan brukes i flere generasjoner, og at deres nære kan gravlegges på en plass de allerede har et forhold til. For kommunene som har fulle gravplasser, er dette veien ut av et ellers vanskelig, etisk dilemma. Livsviktig jordvern på den ene siden, og ønsket om å videreføre tradisjonen for kistebegravelser på den andre.

Her kan du lese om bruk av dyrket mark for å utvide kirkegårdene.

Plastsvøp og leire
Årsakene til at denne problemstillingen nå gjør seg gjeldende for flere av landets kommuner – er sammensatt. Blant annet har en tidligere praksis for svøp av avdøde i plast, hatt konsekvenser man lenge ikke kunne forutse. Tilbake på 50- og 60-tallet, var plast en vidunderlig nyvinning. Plastsvøp ble derfor brukt som en verdig og hygienisk del av forberedelsene ved en kistebegravelse. Denne metoden ble avskaffet noen tiår senere. Da ble det kjent hva som faktisk skjedde, eller snarere – ikke skjedde, under bakken.

I likhet med plast, har også noen typer jordsmonn egenskaper som forsinker den naturlige nedbrytingen. I tett leirjord, med lav tilgang på fuktighet og oksygen, vil nedbrytingsprosessen gjerne ta lenger tid enn de ordinære 20 årene som vanligvis freder en grav etter begravelsen.

Det er slike graver som står for den største andelen av konserverte graver rundt om i landet, og i Trondheim er det disse gravene som nå skal rehabiliteres.

Kartlegger for fremtiden
Samtidig med at kalkbehandlingen pågår, gjøres også et omfattende arbeid for å kartlegge og dokumentere informasjon om hver enkelte grav som behandles. Dette gjøres digitalt, i en skybasert løsning, der hver grav knyttes til en unik strekkode, som finnes på graven. Denne lagrer informasjon til forvaltningen om gravens dybde, mengde kalk brukt osv. Med denne informasjonen tilgjengelig – legges alt til rette for en mer strategisk forvaltning av graven inn i fremtiden.


«For kommunene som har fulle gravplasser, er kalking veien ut av et ellers vanskelig, etisk dilemma»

  • Kalking er et miljøvennlig og etisk godkjent tiltak for å fremskynde nedbrytingen av graver etter utløpt fredningstid.

  • Behandlingen er godkjent av Kulturdepartementet i 2008.

  • Prosessen skjer ved at en blanding av kalk, luft og vann injiseres inn i gravene gjennom et rør. Det foregår hurtig og skånsomt, uten behov for å åpne gravene.