Norske kommuner må stadig oftere avse arealer med livsviktig dyrket mark for å gjøre plass til nye gravplasser. Slik kan det ikke fortsette.
1. mars 2023 la NIBIO frem rapporten «Kunnskapsgrunnlag for norsk jordvernstrategi», der de beskriver utfordringer for verdens matproduksjon i lys av en mer utfordrende geopolitisk situasjon og betydning for vern av jord.
Rapporten konkluderer med at matsikkerhet og jordvern er helt avgjørende for samfunnssikkerheten vår. Pandemien, krigen i Ukraina, ulikhet og klimaendringer har forverret den geopolitiske situasjonen dramatisk, og det antas at nordmenn i større grad enn før er nødt til å bli mer selvforsynt. Vi må bruke all jorda vi har tilgjengelig og maksimere utnyttelsen av den.
Ingen EU-land har lavere andel dyrket mark.
Men det er en vei å gå. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark. Av dette er det kun 30 prosent som egner seg til å dyrke mat. Ingen EU-land har lavere andel.
Dette er kritisk og viktig, men hvorfor skriver akkurat vi om dette?
Fordi et av de viktigste tiltakene for å få dette til, er vern av jordbruksarealer. Dyrket mark er tilnærmet ikke-fornybar. Det tar århundrer å danne god matjord.
Gravlunder i Norge legger allerede beslag på om lag 22 000 dekar med areal.
Samtidig tas det av stadig mer dyrket mark for å utvide landets kirkegårder. Gravlegging i dårlige grunnforhold og bruk av plast, har ført til at det er sannsynlig at så mange som 1,4 millioner graver i Norge står uten gjenbruksmulighet. Parallelt med dette, øker befolkningen hver dag. Det haster med å få på plass nye og bærekraftige løsninger. Statistikkene fra SSB på framskrivningen av antall døde frem til 2050, og faktiske dødstall fra 2022, bekrefter bekymringen. Dette handler også om kriseberedskap. Sverige har utfordringen høyt oppe på agendaen, men i Norge henger vi etter. Hvorfor, begripes ikke.
Mange steder har debatten allerede gått i lang tid: Det er ikke nok plass til alle som skal dø.
Det tas av stadig mer dyrket mark for å utvide kirkegårdene.
Dette behøver faktisk ikke å være en reell problemstilling. Det er bare svært få som vet om alternativene: Løsninger som hensyntar framtida. Som faktisk bidrar til en mer hensynsfull avskjed for både naturen, økonomien og for hver enkelt av oss. Med respekt og verdighet.
Ved hjelp av en unik blanding som hovedsakelig består av luft, kalk og vann, som pumpes ned i jorden, kan konserverte graver brytes ned raskere enn noen gang tidligere. Etter kun én uke er det bare benrester igjen, som gjør det enkelt å skifte ut massene ved gravbytte. Prosessen er etisk godkjent, skånsom og effektiv, og gir mulighet for gjenbruk av graver til evig tid.
Vannkremering (alkalisk hydrolyse) er en annen metode som foreløpig er lite brukt, men med desto større potensial. Vannkremering er en mer bærekraftig metode enn tradisjonell kremasjon, og krever også mindre energi. Her blir den døde lagt i en beholder med 95 prosent vann og en basisk oppløsning, og etter få timer er det kun benrester igjen. Disse kan knuses, begraves i en urne, på et minnested (Memorial Cube), bisettes på en gravplass eller omdannes til f.eks. vakre minnesmykker.
«Livets sirkel» kaller vi den. Organisk nedbrytning på fagspråket. Denne tredje metoden omdanner et dødt menneske til fruktbar jord på kun 30-45 dager. Den døde legges i et kammer, på en seng av treflis og alfalfa, der det er full kontroll og prosesstyring i forhold til fuktighet, varme og mikrober, som gjør at kroppen brytes ned til jord, på naturlig og verdig vis.
Det finnes alternativer. Løsninger som hensyntar framtida.
Frem til fort kort tid siden, har det ikke vært mulig å velge andre begravelsesmetoder enn kistebegravelse og tradisjonell kremasjon. Dette valgte imidlertid Stortinget å gjøre noe med i fjor, da de vedtok å gi tillatelse til å teste alternative gravferdsformer.
Dermed er det egentlig ikke noe å vente på. Men det som er nytt og ukjent, kan også oppleves utrygt. Alt i alt har vi alle kanskje allikevel et ansvar for å utforske dette nærmere. Å ta vare på de få prosentene Norge har med dyrket mark, er prekært – og å bruke den til å bygge ut dagens gravplasser, er unødvendig.
Les mer om fremtidens løsninger for behandling av avdøde her.
«Tre raske om bærekraftige metoder for behandling av avdøde»
- Vannkremering og organisk nedbrytning (Natural Organic Reduction – NOR) er blant verdens mest bærekraftige metoder for behandling av avdøde.
- Flere lokale myndigheter har begynt å legge restriksjoner på bygging av nye kirkegårder på dyrka mark og oppfordrer i stedet til bruk av eksisterende kirkegårder eller alternative metoder for behandling av avdøde.
- Fredsprisvinner Desmond Tutu valgte selv vannkremasjon som behandling for sin kropp etter han gikk bort.
