Beredskap handler om å sikre liv, verdier og trygghet – også når det utenkelige inntreffer. Pandemier, naturkatastrofer og krig har de siste årene vist oss hvor avgjørende det er å være forberedt, og at «verst tenkelige scenarier» – slett ikke er utenkelige.
Likevel er det en kritisk beredskapssektor som i dag står uten konkrete nasjonale planer: gravplasskapasitet i krisesituasjoner.
13. februar møtte daglig leder i EcoGrave, Runar Frømyhr under Stortingets åpne høring om Totalberedskapsmeldingen. Der belyste han viktigheten av å inkludere gravferd i landets beredskapsplan, og etterlyste en offentlig utredning om hvordan gravplasskapasitet kan sikres i en mulig krise- og krigssituasjon.
Massegraver i vår tid
Under Covid-19-pandemien i 2020 måtte New York City bruke Hart Island til massegraver. Fra å begrave 25 mennesker per uke, gikk man til å begrave 25 mennesker per dag. I Ukraina var ble massegraver som var tiltenkt å vare i ett år, fylt opp i løpet av to måneder. Etter jordskjelvet i Tyrkia og Syria i 2023 måtte over 50 000 mennesker gravlegges raskt, ofte uten tradisjonelle ritualer. Disse eksemplene viser viktigheten av å ha beredskapsplaner på plass – også for gravferd.
Kapasitetsutfordringer i Norge
I dag er alle norske kommuner pålagt å ha gravplasser tilgjengelig for 3 prosent av befolkningen til enhver tid. Likevel viser «Gravplassundersøkelsen 2023» at flere fylker ikke oppfyller dette kravet, og kun 18 prosent av kommunene har tatt høyde for økt dødelighet fram mot 2050 i sine arealplaner.
Det finnes ingen nasjonale beredskapsplaner for hvordan gravplassbehovet skal håndteres i en krise- eller krigssituasjon.
Sverige har allerede begynt forberedelsene. Den svenske kirken har bedt myndighetene om å kunne håndtere gravlegging av opptil 5 prosent av befolkningen, selv under sviktende infrastruktur. Gøteborg alene planlegger for 30 000 krigsgraver og manuelle begravelser, med håndgraving. Sverige forbereder seg på 500 000 døde i krig. Norge har ingen tilsvarende plan.
Forslag til løsninger
I innlegget foran justiskomiteen – la Frømyhr fram en rekke tiltak som vil bidra til å sikre verdige og etisk forsvarlige løsninger for gravferd i en krisesituasjon. Dette innebærer blant annet at det bør gjøres endringer i Gravferdsloven og Gravferdsforskriften.
Tiltakene inkluderer:
- Iverksette nødvendige grep for gjenbruk av graver
- Justering av fredningstid for lagring av aske etter kremering
- Åpne for blanding av aske i stor urne
- Øke kremasjonskapasiteten
- Øke kravet om ledige graver fra 3 prosent til 5-6 prosent av befolkningstallet
EcoGrave mener at kapasiteten for gravferd må styrkes, og at finansieringsansvaret ikke kan ligge på kommunene alene. Staten må ta et helhetlig ansvar og bidra økonomisk for at nødvendige tiltak skal kunne gjennomføres også i fredstid.
– Totalberedskap handler ikke bare om å beskytte liv, men også om å ivareta verdigheten til dem vi mister. I en krisesituasjon, der mange samfunnsfunksjoner svekkes, må vi sikre at gravferdstjenester fortsatt fungerer. Dette er ikke bare et praktisk spørsmål, men et spørsmål om humanitet.
