EcoGrave

EcoGrave

Dommen avklarer dagens lovtolkning – behovet for kremasjonskapasitet består

7. september 2026

Vestfold tingrett har i sak 25-166515TVI-TVES/TTON kommet til at gravplassloven § 4 andre ledd, slik loven gjelder i dag, ikke åpner for at private kommersielle aktører kan få tillatelse til å bygge og drive krematorium. Staten ved Barne- og familiedepartementet ble derfor frifunnet.

Retten understreket samtidig at saken var tvilsom. Rettskildebildet var uklart, spørsmålet hadde ikke tidligere vært avgjort av domstolene, og saksøkeren hadde god grunn til å få saken prøvd. Derfor ble det ikke tilkjent sakskostnader.

Hva dommen faktisk gjelder

Saken ble reist av Sjond AS og gjaldt gyldigheten av avslaget på selskapets søknader om krematorier i Stange, Malvik, Råde og Bjørnafjorden. Tingretten tok stilling til om Kongen i statsråds vedtak 19. september 2025 bygget på en riktig forståelse av gravplassloven.

Retten ga staten medhold i at dagens lov må forstås slik at bygging og drift av krematorier er forbeholdt kirkelige og offentlige aktører. Dommen er dermed en avgjørelse om hvordan gjeldende regelverk skal tolkes. Den er ikke en konkret kvalitetsvurdering av EcoGraves planlagte krematorier.

EcoGraves fire søknader

EcoGrave søkte i 2025 om tillatelse til å etablere krematorier i Stjørdal, Ringsaker, Ullensaker og Fredrikstad. Prosjektene ble utviklet for å supplere det offentlige tilbudet og møte et økende behov for kremasjonskapasitet. EcoGrave hadde dialog med de aktuelle kommunene, og søknadene bygget på samarbeid med den europeiske krematorieaktøren Funecap.

Barne- og familiedepartementet avslo også EcoGraves søknader. Departementets hovedbegrunnelse var den samme lovforståelsen som senere ble prøvd i Sjond-saken: at privateide kommersielle aktører faller utenfor tillatelsesordningen i gravplassloven § 4 andre ledd. Avslagene fra departementet ble, sammen med øvrige søknader fra private selskaper, stadfestet av Kongen i statsråd 19. september 2025.

Vestfold tingrett behandlet ikke EcoGraves søknader som egne saker. Dommen får likevel klar betydning for dem fordi retten støtter den lovtolkningen som ligger til grunn for alle avslagene.

Retten anerkjente flere av argumentene for private bidrag

Dommen er ikke et uttrykk for at private aktører mangler evne til å levere gode og verdige krematorietjenester. Retten skriver tvert imot at private kommersielle aktører på generelt grunnlag vil kunne levere tjenester som oppfyller forventningene til kvalitet og verdighet.

Retten peker også på at:

  • ordlyden i gravplassloven ikke uttrykkelig sier hvem som kan få tillatelse til å anlegge krematorium
  • det ikke fantes tidligere rettspraksis eller etablert forvaltningspraksis som avklarte spørsmålet
  • økt kremasjonsandel og flere dødsfall kan skape kapasitetsproblemer
  • private investeringer kan bidra til økt kapasitet og avlaste kommunenes økonomi

Likevel la retten størst vekt på lovhistorikken, langvarig praksis og flere spørsmål som ikke er tilstrekkelig regulert for privat krematoriedrift. Blant temaene retten trekker fram er finansiering og kremasjonsavgift, kvalifikasjonskrav, statlig tilsyn, pålegg ved regelbrudd, økonomisk sikkerhet, håndtering ved konkurs og et eventuelt utbytteforbud.

Kapasitetsutfordringen er ikke løst

Dommen avklarer en lovtolkning, men den bygger ingen nye krematorier og øker ikke kapasiteten. I 2024 ble det gjennomført over 22 000 kremasjoner i Norge. KAs utredning av det framtidige behovet, slik den er omtalt i dokumenter til Stortinget, peker på at etterspørselen kan øke til rundt 45 000 kremasjoner årlig i 2050. Dersom dagens kapasitet forblir uendret, kan underskuddet bli om lag 15 000 kremasjoner per år.

Dette handler også om geografi og beredskap. Tilgangen til kremasjon varierer mellom regionene, og krematoriene er en del av samfunnets evne til å håndtere både den normale utviklingen i dødstall og ekstraordinære hendelser.

Behov for en tydelig politisk avklaring

EcoGraves vurdering er at dommen synliggjør behovet for et oppdatert og mer presist regelverk. Dersom Stortinget ønsker å avgrense krematoriedrift til offentlige og kirkelige eiere, bør dette framgå klart av loven. Dersom private skal kunne bidra, må det etableres tydelige krav til blant annet kvalitet, verdighet, tilsyn, priser, økonomisk sikkerhet, beredskap og kontinuitet.

Debatten bør derfor ikke reduseres til et spørsmål om «offentlig eller privat». Det sentrale er hvordan Norge skal sikre tilstrekkelig kapasitet, likeverdig tilgang, forutsigbare kostnader og en verdig tjeneste i hele landet.

EcoGrave vil fortsatt bidra med teknologi, fagkunnskap, kapasitetsplanlegging og løsninger for offentlige og kirkelige krematorieeiere innenfor gjeldende regelverk. Samtidig følger vi den videre politiske og rettslige avklaringen av hvordan framtidens krematorietjenester skal organiseres.

Kilder

Omtalen gjelder tingrettens dom og status ved publisering 7. september 2026. Eventuell senere anke eller endret rettskraftstatus må kontrolleres mot offisielle kilder.

← Tilbake til artikler